lørdag 7. august 2010
tirsdag 3. august 2010
Trekk til sofaene...
Har i lengre tid lurt på å kjøpe trekk til sofaene...... det ser så greit ut!
Siden de og gardinene i stua er helt grusommme!!!! ...i fargen....
De er 13 år gamle,...ja sofaene ja....og den gangen syntes jeg de var Verdens fineste!
Så jeg gikk inn på nettet, søkte, og fikk opp litt forskjellig.
Og festet meg ved noen jeg fant hos et firma som heter Laredoute...
Naturfarget!
Og i løpet av ei uke hadde jeg de her! Rask levering,...spør du meg...
Og ingen skal si at jeg "sløser" bort pengene mine på nye møbler....
Se på disse "grelle" fargene!!!
Meeeeen..... dette var ikke noe for meg og mine sofaer!
For det første var de altfor store, - og så var stoffet SÅ gjennomsiktig at mønsteret og fargene syntes igjennom!!!!!
Da kom jeg på at jeg har jo en Ektorp fra Ikea stående på et "frafløyet" rom i huset....
Men den har knall rødt trekk!
Da blir det tur til Trondheim med det aller første!
Nye gardiner skal jeg også investere i....etter ca. 10 år....
Jeg vil ha lyst trekk, ...og bruke bare èn sofa....
Da blir det mye romsligere på stua!
Og så skal jeg flytte om,....som jeg pleier å gjøre...minst èn gang i året...hahaha...jaja.
med roser...
Ja han kunne virkelig være romantisk....
Men nå er dette noen år siden, og begge to har fløyet hver til sitt...
Hjemmeferie!
Hjemmeferie!
Her er den ene siden av murpipa i stua...den som snur mot sofaen og salongbordet...
Og etter 10 år begynnte det å bli temmelig malings-slitt !
...og siden jeg har "hjemmeferie" nå, så gikk jeg i gang....inspirert av alle
dere intriør-bloggere, med så nydelige stuer.
(Bak "rosa"...ligger en haug med klær, hentet fra snora...som ikke var mye å vise fram...)
Ble velig fornøyd...for nå er den HVIT igjen!
min eldste datter. Den var veldig fin den gangen, og jeg har likt den veldig godt.
....meeeen,...nå var det på tide med "oppshining", - og igjen har dere interiørbloggere gitt meg en idè!
Europris var redningen, og kr.39.90 pr. flaske! Utrolig!
og.... er det noen som legger merke til "pukk-steinene"??
Ja hva tror dere?
I tillegg noen små "rullesteiner" fra rullestinstranda vi har i bygda her!
...og enda mere fikk dusjet seg med min nyervervede sølvspray!!!
Jeg tok nesten AV!!! Hahaha
etterhvert. Mulig jeg kjøper noen store roser ...og fester med f.eks limpistolen.
Dere skal få se etterhvert hva det blir til!
fargene på gardinene og sofaene "skjærer seg" i forhold!!!
Offa...
mandag 2. august 2010
ALASKA
........"I have a dream."...
I 1993 stod en artikkel i ukebladet "Hjemmet",
om et sted i Sverige kalt
ALASKA!
Denne artikkelen har jeg aldri glemt, - og har siden da hatt en drøm om en gang å få komme meg dit for å se!
Stedet er en hage av stein og blomster, bygget opp av en dame, som fra en alder av 60 år laget dette med sine egne hender!
Det er jo ingen umulighet å komme seg dit, - for det ligger på en liten øy, Nord-Långø, en halvtimes båttur fra Strømstad.
Det er vel egentlig bare å bestemme seg!
Det var Hilma Svedahl, født 2.okt.1870, en egenrådig og energisk kvinne, som med en merkelig forkjærlighet for stein, greide å skape denne fantastiske hagen!
Som en snodig blanding av greske tempelruiner og japansk hagearkitektur, ligger den mellom det smale sundet og fastlandet.
Hilma Wounsch ble født i en fattig fiskerfamilie på Syd-Hallsø utenfor Strømstad.
Oppveksten i trange kår gav henne fysisk og psykisk styrke
til å klare av strabasene
hun senere i livet skulle i gjennom!
I ung alder drog hun til sin onkel i Amerika,- og etter en redselsfull overfart kom hun helt alene til
New York.
Der jobbet hun noen få år som hushjelp, for å lære seg språket, - og bestemte seg så for å søke
lykken som gullgraver.
Hun hadde en strabasiøs tur tvers over Amerika, i prærievogn,
og kom fram til gullgraverbyen Dawson.
Her var miljøet tøfft og rått, og etterhvert bestemte hun seg for å reise videre.
Hilma fortsatte mot ishavskysten, og slo seg ned i Nome ved Beringstredet.
Da hadde hun flakket på kryss og tvers i villmarken i over 12 år.
Sommerstid til fots, og om vinteren med hundespann i opptil 50 kuldegrader!
"Vindarnas tempel",
hvor havbrisen har fri lek mellom de skjellprydede søylene.
Sent i livet traff hun nordmannen og gullgraveren John Svedahl fra Trondheim.
Da var hun en velhavende kvinne, etter gullet hun hadde funnet.
De reiste så tilbake til Sverige, - men hennes mann greide ikke å slå seg til ro der, så han dro tilbake til Amerika alene.
På denne tiden hadde hun arvet den lille øya ute i havgapet, og i en alder av 60 år
satte hun i gang med sitt livsverk!
Her konstruerte hun terrasser, templer, tårn, bungalower, paviljonger, stier, sofaer og bord.
Alt oppført i stein, skjell og sement.
Grytidlig hver morgen pleide hun å ro hjem med rullesteiner i sin robåt.
Steinene var håndplukket på øyene rundt omkring. Men hun tok bare de blankeste og mest finslipte.
Etterpå dro hun til Strømstad etter sement.
I årevis holdt hun på med sine byggverk!
I 1930 bygde hun et vertshus i tre. "Det Gyldne Vertshus".
Men det brant desverre ned i 1962.
Det er med andakt de besøkende setter seg ned på Hilmas selvbygde brygge.
Nå er nesten hele øya et naturreservat, med små badeviker,- spesielt på vestsiden.
Det finnes en vandringsled på 4,5 km på norsiden av øya.
Et nytt vertshus er bygget opp, og her er det servering av vafler med jordbærsyltetøy,
rekesmørbrød m.m.
Hilma Svedahl døde 2.juli 1965, og på hennes gravstein står hennes livsmotto:
"Don`t worry" inngravert.
Jeg er umåtelig begeistret over dette kvinnemennesket som bygget et av de merkeligste byggverk, noen kvinne har skapt med egne hender!
Og til neste sommer mellom 1.juli og 9.august, har jeg veldig lyst til å reise dit!
For ordens skyld
opplyser jeg om at alle bildene i dette innlegget er hentet fra forskjellige nettsteder, som jeg har søkt opp på internett!
Og forhåpentligvis kan jeg legge inn mine egne bilder til neste år!
Abonner på:
Innlegg (Atom)